Det som ingenting er.
Sist søndag var det Trygve som talte og han tok utgangspunkt i Paulus sine ord i 1. kor, der det sies noe om at Gud utvelger det som ingenting er, for å gjøre til skamme det som synes å være noe i seg selv.
Gud vil bruke alle, både dem som har mye og dem som har lite. Når Paulus underviser, så er han opptatt av hvor vi har vår stolthet og styrke. Er det i oss selv, så har vi et problem for Kristus selv vil være vår visdom, vår helliggjørelse og vår rettferdighet. Det er dette som skal være vårt grunnlag og det vi skal få være stolt over. Hanna i 1.Samulesbok, kunne ikke få barn og ble for dette mobbet av Elkanas andre kone Piniea. Hun var ondskapsfull mot Hanna som ikke kunne få barn og Hanna oppsøker tempelet og under sin bønn blir hun av presten mistenkt for å være full når hun ber bare ved å bevege sine lepper. Gud hører Hannas bønn og Samuel blir født. Hun overgir gutten til tjeneste i helligdommen og hvert år kommer hun med ny kjortel til ham.
En dag kaller Gud på Samuel, men presten Eli forstår ikke hva som er på gang. Men fjerde gangen Gud kaller, så får Samuel greie på hva Gud vil si. Eli står der med all sin kompetanse og flotte presteklær-- og er avhengig av en ung gutt for å få innsikt i hva Gud taler. Dette er et mektig bilde på at Gud bruker det som ingenting er. Trygve brukte også denne fortellingen til å stille noen spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til barn i menigheten fremover. Hvordan kan vi tildele barna oppgaver som passer til deres alder og modningsnivå? Hvordan kan vi sikre at vi oppdager de barna som Gud på en særskilt måte vil bruke? Er detalltid rett å likebehandle eller skal vi i stedet fremelske at alle barn er like verdifulle?Ha en velsignet uke og ha din trygghet og stolthet i det Jesus har gjort for deg.
Hilsen Trygve B.
