Jens Ottar tok oss med inn i Luk 2 der vi møter Anna Fanuelsdatter i templet i Jerusalem. Hun var en dame høyt oppe i årene, som tidligere hadde vært gift i noen år før mannen døde. Etter mannens bortgang hadde hun over flere 10-år brukt tiden til å være i bønn og faste i tempelet og dette hadde blitt hennes tjeneste, som til tider foregikk både dag og natt.
Når hun ser Jesusbarnet, lovpriser hun høylydt og lar alle som var der i templet få vite hvilken forløser som nå var kommet til jorden.
Anna Fanuels datter står i en historisk tradisjon der flere kvinner fikk muligheten til å stå i front i viktige tider for nasjonen. Miriam ble et mektig forbilde for lovsang, dans og begeistring. Debora var dommer og nr 1 i landet og mottok budskap fra Gud som hjalp dem i å håndtere fienden. Hulda fikk være med å starte en reformasjon og avskaffe den daværende avgudsdyrkelsen.
Jens Ottar påpekte den enorme betydningen det har for oss i Sion at vi har disse eldre bønnekrigerne som dag og natt ber for lederskapet og at vi til enhver tid skal motta veiledning fra Gud inn mot alt vi må håndtere. Dette er en stor velsignelse for menigheten og vi kjenner oss båret, ikke minst når dagene blir annerledes enn hva vi hadde håpet på.
I den første tiden, beskrevet i Ap.gj, sies det at de første kristne holdt trofast fast ved samfunnet, ordet, nattverden og bønnen. Dette er fremdeles en like god modell ca 2000 år senere.
Når bønnemøtene starter opp igjen , kan du komme, ikke fordi du må, men fordi Gud legger en lengsel i deg etter en slik bønnetjeneste.
Ha en velsignet uke og la bønn bli en naturlig del av din hverdag.
Hilsen
Trygve.
